Norge var den gangen, som nå vil noen si, annerledes landet.
Diagnosen hysteri eksisterte i Norge også og på Gaustad var det i perioden 1875-1915 lagt inn ca 1500 pasienter med diagnosen, men imens det i USA ble beregnet at godt over halvparten av alle kvinner led av en eller annen form for hysteri, var det mindre vanlig her i landet.
Dessuten, i motsettning til de fleste andre land, kunne også menn og barn få diagnosen hysteri.
Om vi var mindre hysteriske i Norge enn i resten av verden vites ikke, men vibratoren ble tilsynelatende ikke benyttet i like stor grad i Norge som i fks. USA, England, Tyskland og Frankrike.
Massasje ble regnet som en god behandlingsform også i Norge og tatt i betraktning at det ble regnet som normalt å massere direkte på området som forårsaket ”sykdommen”, må man kunne regne med at det også i Norge var slik at pasienter kunne oppleve å gå til legen for å få seksuell tilfredsstillelse.
Men der man i mange andre land så på vibratoren som en forenkling av massasjebehandlingen, så vi i Norge på alternative behandlingsmetoder.
Fremfor å behandle lidelsen midlertidig, fks. Ved en orgasme, fulgte vi mer Freud sine teorier og valgte å fokusere på å fjerne lidelsen.
Dette ble ansett som en moderne tilnærming til problemet, men i etterpåklokskapens navn ser vi jo at det bygger videre på en 200 år gammel tradisjon om å fortrenge og undertrykke kvinnens seksuelle drifter.
Og da var det behov for sterkere lut enn en vibrator.
Man utviklet et helt arsenal av ulike behandlingsformer og ofte ble disse brukt i forskjellige kombinasjoner.
Man kunne bli behandlet med 1, 2 eller 3 forskjellige eller i ekstreme tilfeller, da etter at man var sperret inne på Gaustad asyl: hele rekken.
Dette hang naturlig nok sammen med at hysteri var en vid definisjon og enkelte pasienter viste positiv respons på noen av disse virkemidlene, men det varierte hvilken av disse som hjalp.
Man viste altså egentlig ikke hva som faktisk virket, ikke så rart egentlig, siden pasienter som ble behandlet for hysteri kunne ha ”klassisk hysteri” men også epilepsi, ADHD, sinnslidelser og en rekke andre sykdommer med lignende symptomer.
Tankegangen var da at man forsøkte alle de midler man hadde til rådighet i håp om at NOE måtte hjelpe.
Hvor mange pasienter som ble behandlet hos lege, har man ingen oversikt over, det man HAR oversikt over, er hvem og hvor mange som ble behandlet på lukkede institusjoner, som fks. Gaustad asylet.
Hit kom man først etter at vanlig lege hadde klassifisert en som gal, så det er trygt å anta at de fleste hysteriske aldri kom så langt.
De fleste ble behandlet lokalt hos legen og det kunne nok være like greit, om man først kom på Gaustad, kunne man risikere å bli behandlet i en årrekke før man slapp ut igjen.
Metoder som var vanlig brukt mot hysteri var blant annet:
Årelatning, fortrinnsvis ved å benytte blodigler, iglene kunne ofte settes rundt skjeden/anus, da man mente at jo nærmere ”problemet” de satt, jo mer effektiv var denne formen for behandling.
Strøm terapi, enten direkte mot ”problem området” eller på hele kroppen.
Samtaleterapi, her var Freud sine teorier fremtredende og man ønsket her å få pasienten til å forstå hva hun/han gjorde galt og gjennom en kombinasjon av trussler/løfter å få pasienten til å ”kurrere segs elv”
Gullstrykning, man strøk gull over huden, gjerne over de områdene man trodde påvirket sykdommen, altså hysteriet.
Massasje, her er det mulig at vibratoren spilte en rolle, men det er svært lite dokumentasjon om denne behandlingsformen i Norge.
Kurbad, ble benyttet både på egne steder og til en viss grad, på institusjoner. Mer om det i egen artikkel.
Medisinering, mer om det i egen artikkel.
Kirurgiske inngrep, mer om det i egen artikkel.
I ekstreme tilfeller kunne man bli sittende i flere år på Gaustad og bli utsatt for hele listen med ”behandlinger” listet over.
At man neppe ble stort friskere av det, viser pasient journalene i perioden rundt 1900 ganske tydelig.
Her er det på sin plass å nevne at onani i en del tilfeller ble satt i forbindelse med hysteri, i en del tilfeller som en årsak til at man ble ”hysterisk”.
Joda, vi har alle hørt myten om at man kan bli blind osv av å onanere, men et faktum er at dersom man ble tatt for å onanere i Norge, så sent som 1910 eller 1915, kunne man risikere å ende opp på Gaustad asyl.
Både onani og alkohol ble regnet som to vanlige årsaker til at man fikk hysteri.
De følgende artiklene tar for seg konkrete måter man behandlet hysteri på i Norge, store deler av innholdet stammer fra Hilde Bondevik sin bok om hysteri i Norge – et sykdomsportrett, som omhandler Gaustad asylet.
