Å oppsummere hysteri i 2-3 artikler er en umulig oppgave, men vi skal forsøke å gi en lite innblikk i dette fascinerende emnet, så kan vi bare anbefale de som ønsker å grave seg dypere ned i emnet å benytte seg av noen av kildene vi har oppgitt under ”dokumentasjon” for å grave seg dypere ned i dette emnet.
På disse sidene vil vi fokusere på den delen av hysteri historikken som er koblet opp mot sex og vibratorens rolle i dette fascinerende stykket historie.
Vår historie spenner fra 2000 f.kr og frem til ca 1910.
Å være hysterisk er gjerne en beskrivelse som er forbeholdt kvinner. Selve ordet har sitt opphav i gresk, og betyr «det som har sitt opphav i vagina» eller «livmor»
Det varierer etter etter hvilken kilder man benytter seg av, antageligvis er begge deler korrekt, siden selve livmoren var noe de ikke forsto så mye av for 2500 år siden.
Det som kanskje er ukjent for mange er at i nesten 4000 år så var hysteri en medisinsk diagnose som ble en stor del av den vestlige verdens kvinner til del.
Vi skal ta deg med på en reise i historien og dele med deg en del av det din historie lærer på skolen aldri ville snakke om…..
Symptomene på hysteri er mange og varierende, det meste man ikke uten videre har kunne forklare, har havnet i i denne kategorien, så det er lett å skjønne at det nok foregikk en del feil diagnostisering.
Symptomer:
Kramper, lammelser, manglende taleevne, taleforstyrrelser, hodesmerter, utagerende adferd, generell nervøsitet, svimmelhet, manglende matlyst, mavesmerter, forvirring, redsel, hjertebank, humørsvingninger og ukonvensjonell oppførsel, bare for å nevne noen.
Legg merke til at en rekke av disse symptomene er typiske ”kvinne symptomer” som ofte kan opptre i forbindelse med PMS eller manglende seksuell tilfredsstillelse.
Rundt 1900 ble det lagt til flere symptomer, blant annet det vi i dag kjenner som epileptiske anfall og en rekke alvorlige sinnslidelser.
Dette kombinert med introduksjonen av erotiske filmer var faktorer som gjorde at vibratoren, som disse sidene tross alt handler om, mistet sin fremtredende rolle i behandlingen av hysteri.
Hysteri var en svært vanlig sykdom blant kvinner, av flere grunner:
1: Kvinners seksualitet var noe menn ikke forsto seg på, så det var enklere å skylde på at det var noen galt med kvinnen fremfor å innrømme at man ikke forsto.
2: Onani blant kvinner var nesten helt fraværende, det var simpelthen noe man ikke gjorde.
Som de fleste vet så får kvinner ikke alltid orgasme under samleie, så da begrenset kvinners orgasme frekvens seg selv.
Slik ble de det som ofte kalles seksuelt frustrerte.
3: Symptomene på hysteri var så mange at de fleste kvinner kunne vise til at de hadde i hvert fall noen av de tidligere nevnte symptomene.
Den greske filosofen og anatomisten Claudius Galenus regnes som opphavspersonen til behandlingen av hysteri, slik vi kjenner den og slik den ble praktisert frem til i hvert fall 1915.
Født ca 150 år etter Kristus, regnes han fortsatt som en av tidenes største tenkere.
Han mente at hysteri skyldtes at kvinnens sæd forgiftet kvinnens blod og gjorde henne syk.
Hans løsning var å tømme hennes kropp for opplagret sæd og det skjedde gjennom at hun fikk en orgasme.
I virkeligheten bygget Galenus sitt arbeide videre på det Hippokrates startet nesten 600 år tidligere og i prinsippet hadde de mange like ideer, selv om det også var uenigheter mellom de.
Hippokrates var den første som anvendte betegnelsen hysteri ettersom han mente årsakene til tilstanden var ujevn blodstrøm mellom livmoren og hjernen.
Sykdommen kunne således kun opptre hos kvinner.
Betegnelsen holdt seg gjennom middelalderen og ble også anvendt av psykiatere på 1800-tallet, da interessen for hysteriet var svært omfattende innen psykiatrien.
Behandlingen ble derimot adoptert fra Galenus.
Galenus samtidige, Romerne hadde tilsynelatende også god kjennskap til dette emnet.
Om romernes bad er lite nedskrevet, men det er grunn til å tro at vanngjennomstrømningen i de forskjellige badene (fra kanaler osv som romerne var eksperter på) ble en kilde til nytelse for mange kvinner.
Denne teorien bli underbygget av det faktum at kvinner hadde egne bad, hvor utgravninger viser at det var ett uforholdsmessig stort antall slike «vannstrømmer»
Dessverre er det her vrient å finne sikker dokumentasjon, så dette forblir mer kvalifisert gjetning og teorier enn faktisk viten.
Men selv om Hippokrates i dag regnes som pioneren innen det meste innen hysteri, finnes det eldre skrifter som beskriver sykdommen.
Rundt 1900 fkr. Dukket det opp nedskrevne eksempler på hysteri og behandlingsmåter i Egypt, noen 100 år senere også i Hellas og i Europa, dog uten at sykdommen hadde et konkret navn eller årsak.
Skrifter fra denne perioden er rimelig samstemte både når det gjelder symptomer og hvordan det skal behandles, en behandling som først blir tema for en debatt 3800 år senere når Sigmund Freud slipper løs sine teorier om menneskers seksualitet.
En pasient som hadde symptomer som fks, konsentrasjonsproblemer, aggresjon, svimmelhet, manglende matlyst eller en hel rekke andre ting ble nærmest automatisk diagnostisert som hysterisk, i hvert fall dersom hun ikke var gift.
Men selv gift kvinner fikk behandling, dersom flere symptomer skulle melde seg.
Enker, nonner eller kvinner som av andre grunner var avskåret fra «vanlig» seksuelt samkvem var som oftest faste pasienter hos en eller annen lege.
Kvinner som ikke hadde hatt sin seksuelle debut var ett mye diskutert tema, skulle man eller skulle man ikke behandle disse?
De fleste syntes å være enige om at de skulle man ikke, med mindre det var snakk om kvinner som neppe kom til å ha sex, noensinne. Dvs. fks. Nonner.
Her foreskrev man simpelthen ett giftemål, og regnet det som medisin god nok.
Faktisk var det slik at den eneste gruppen med kvinner som sjelden ble rapportert å lide av hysteri var hardt arbeidene kvinner i arbeiderklassen som var gift. Antakeligvis var de alt for slitne etter en lang, hard dag med jobb til å tenke på sex overhodet.
