Kurbad har siden det første åpnet i Norge i 1835, hatt ord på seg for å kunne behandle og kurere de med hysteri.
De som endte her, var nok både de heldig og de bemidlede.
Det vi kan si, er at behandlingen der nok var nærmere den behandlingen man kjenner fra fks. USA.
Kurbadene til bød hvilekurer, badekurer og massasje.
I prospektet til Modum bad, sto hysteri fremhevet som en lidelsene et opphold kunne ha en positiv effekt på.
I prospektet for Modum kurbad kom det allerede i 1857 frem at de tilbød: ”Stål, furunål og gjørmebad, varmebehandling kombinert med pisking med grønt bjørkeløv”…. ”elting og frottering av underlivet og enkelte muskelpartier.”
Kurbad var ledet av helsepersonell med en egen ”badelege” som leder for klinikken.
Badelegen hadde medisinsk kompetanse og ansvarlig for utformingen av de forskjellige kurene pasientene gikk igjennom.
Med elting antas det at det menes massasje og da er vi brått over på langt mer kjent territorium.
Det var jo akkurat for å forenkle denne behandlingen vibratoren ble funnet opp.
Dessverre har det vist seg særdeles vanskelig å finne noe videre informasjon om dette temaet og hvordan kurbadene behandlet pasientene nærmere 1900 og senere, i vibratorens tidsalder.
Kurbad er i dag synonymt med det vi omtaler som medisinske SPA anlegg…
Kurbad kunne vise til en langt høyere grad av helbredelse av pasientene enn fks. Asylet Gaustad.
Dette henger naturligvis sammen med at de enkleste pasientene endte med kurbad, de tyngste innenfor murene.
Men også om man tar høyde for denne differensieringen av pasienter, kan det syntes som om behandlingen på kurbadene var langt mer effektiv enn den strenge behandlingen og tunge medisineringen pasientene ble utsatt for på asylene.
På institusjoner ble også bad brukt, 8 timers varme langbad for å berolige pasientene var en mulighet, sjokk bad i isvann og kokhete dusjer var andre.
Men på kurbadene var bad og velvære det essensielle.
På asylene ble disse måtene å behandle på, kombinert med fks. Tung medisinering og annen terapi.
I forhold til kurbad, var ofte behandlingen på institusjoner altså langt hardere og laget for å ha en mer disiplinerende effekt.
